Forrige helg ble reisekassa mi tatt frem. Jeg labba tilfreds inn og lurte på hva som nå skulle skje. Jeg ble bært ned i bilen, så dro vi avgårde. Jøss, fremme alt? Vi kjørte bare noen hundre meter jo. Hmm ...hva skjer a? Ut av bilen, inn en dør, opp en trapp og inn en dør til. Sniff-sniff, kjenner igjen lukta. Hmm, har hatt et ukjent teppe liggende ei uke hjemme nå, og menneskene mine har gnidd det både her og der på de fleste av mine faste gni-plasser. Kjente igjen lukta ja, og hørte noe hvesing også. Her var det en annen katt!
Jeg fikk gå ut av reisekassa mi og inn i en ny og større fremmed en. Bra plass i kassa, og pleddet mitt som forsvant for ei uke siden lå der inne. Jeg hørte en lyd og så henne. Ei jentekatt, det kjente jeg på lukta. Grå og hvit, lang pels og søt å se på. Ho lå i hula si på klatrestativet og skula på meg. Jeg forholdt meg rolig.
Menneskene ble ivrige. De lukka opp døra til kassa jeg satt i. Takk for det, tenkte jeg og spankulerte freidig ut med halen rett til værs. Snusa litt rundt, lata som jeg ikke så hokatta og satte i vei mot matskåla hennes. Da satte hun ned labben og sa i fra med et skikkelig hves. Jøss da, tenkte jeg og hveste tilbake. Hvis det er sånn du vil ha det så. Det ene mennesket mitt bærte meg unna og matmora til hokatta tok bort maten hennes. Jaja, ble ikke noe mat på meg da med andre ord. Tok meg en tur ut i sandkassa til frøkna. Helt grei lukt. Våga meg inn i stua igjen og helt bort til matta der maten hennes hadde stått. Ho befant seg kun en halv meter unna nå. Blikka våre møttes, og vi var i gang med "snakkinga" vår igjen. Ikke noe hvesing denne gang, kun dyp rumling nede i fra magen et sted, og noen svake dempa, men bestemte mjau.
Hokatta lukka øya og lata som om hun sov, det samme gjorde jeg. Snudde meg med ryggen halvveis til henne, blotta magen og vendte hodet bort. Sånn lå jeg en liten stund til menneskene mine bestemte seg for at nå var besøket over for denne gang. Vi hadde vært der 1 time allerede.
 |
| Fin stor kasse jeg hadde fått meg, trodde jeg ... |
Vel hjemme viste det seg at de hadde tatt med den store kassa. Så flott, for den likte jeg veldig godt. Stor og fin å ligge i. De plasserte den i stua, jeg tråkka bedagelig inn, la meg godt til rette og sovna momentant.
Når jeg våkna opp i dag var menneskene usedvanlig aktive. De støvsugde og lagde kaffe. Jeg forsto med en gang at det var besøk på gang. Spennende! Ding-dong, der ringte det i calling-anlegget ja. Jeg trava forventningsfullt mellom kjøkkenvindu og utgangsdør for å se hvem det var.
Plutselig åpna døra seg og der var den hokatta IGJEN. Gjett om jeg reagerte. Blåste meg opp så godt det var mulig, hveste og knurra faretruende fra det dypeste dyp i magen et sted. Her var det ingen nåde. At jeg tar meg en liten tur til henne er greit, men at ho er så freidig å komme hit til mitt lille krypinn er nå en helt annen sak. Respektløst! Her er det nemlig jeg som er sjefen, og det skal jeg jaggu meg la henne forstå!
Uff a meg da, hørte jeg menneskene klage. Så plirte de med øynene og lo litt seg imellom. Dumme mennesker! Bra de har meg som ser alvoret i dette. Noen må jo beskytte territoriet! Jeg må innrømme at jeg ble litt stressa. Tenkte på maten min, dokassa mi, rotta mi, hula mi oppå skapet, klatrestativet, stolen min og rett og slett hele greia med mennesker og det hele. Mitt, mitt, mitt ...
 |
| Ingen skal komme her og komme her ... |
Hokatta viste seg å hete Bella og menneskene mine sa at hun var en nydelig Maine Coon. Vakker jente. Åhh, hun er så fin, sa de og sendte henne gode blikk.
 |
| Bella gjorde seg til i kassa si. |
Bella satt så søt som bare det inni kassa si og gjorde seg til. Mjaua som en kattunge, og ville ut og se seg om. Jeg for min del var VELDIG skeptisk! Matmora til Bella tok i døra til kattekassa for å slippe henne ut, men jeg ante uråd med et samme og knurra dypt og intenst. Døra ble kjapt lukka igjen. Bra! Jeg lå rett utenfor døra og vakta. Ville ikke ha godbiter
engang. Bella på sin side spiste godbiter som bare det. Hmf, gjøre seg til for MINE mennesker på den måten a gitt.
Etter en stund tok de Bella ut av kassa mens jeg var i et annet rom. Så henta de meg og satte meg inn i stedet. Bella sprang flat rundt. Så ut som om hun prøvde å finne en utgang så hun kunne rømme. Menneskene ble enige om at det nok var litt mye på en gang for henne. Hannkatten var jo litt dominerende, ble det sagt. Ja det stemmer, tenkte jeg stolt.
 |
| Stor fin kasse å hvile seg i. |
Bella ble satt inn i reisekassa si og jeg hørte menneskene diskutere om den store flotte kassa som jeg lå i skulle bli med tilbake til Bella og matmora hennes igjen. Hæ, den er jo min, tenkte jeg! Menneskene mine åpna døra til den store reisekassa og ba meg gå ut. Ikke snakk om, her skulle jeg ligge. Kassa var min nå. Er dere stokk dumme eller, tenkte jeg. Menneskene lo og skravla om at det kanskje var derfor jeg hadde vært så sinna. Han mener at kassa er hans, sa de og rista smilende på hodene sine. Jeg ble bært ut av kassa og matmora til Bella tok med seg den store fine reisekassa som jeg hadde sovet fast i hele den siste uka siden den kom i hus.
 |
| Å vokte territoriet sitt tar på ... |
Puhh, der var Bella borte. Jeg hadde vunnet. Mitt rike var fortsatt intakt takket være meg. Tar på for en innekatt detta her. Hoppa fornøyd og gjennomsliten opp i stolen min, rigga meg til for en liten lur mens jeg hørte menneskene mumle noe sånt som at de gledet seg til neste uke når Bella kom tilbake. Er greit at hun kommer hit neste gang også i og med Igor var så bestemt i dag, sa de. Vi får håpe de venner seg til hverandre etterhvert, sukket de og smilte.
 |
| Zzzzzh ... |
NO WAY, tenkte jeg og sovna ...
