lørdag 28. mars 2015

God Påske!

Påska er ei fin tid. Etter en lang mørk vinter står sola atter litt høyere på himmelen igjen, og våryrheta melder seg. Vet at jeg er kastrert og de greiene der (forbaska dyrlege!), men instinktet mitt sier meg at jeg skal ule litt mot månen, vippe med halen godt løfta både støtt og stadig, og gni meg mot alt som kommer i min vei for å spre mine herlige, liflige dufter.
Blir litt urolig av meg, og viser mine atletiske ferdigheter med hopp og sprett. Jeg er litt av en kar skjønner du!

Mmmhhhh, lukta av skog og vår!
Slett ikke verst å tygge litt på detta her.

Menneskene mine blir litt våryre de også og viser det best ved å dra med seg alskens fra skauen inn i heimen. Kanskje lager de rede??
Samma kan det være med det, jeg koser meg i hvert fall med nyutsprunget løv, gåsunger og granbar. Spennende lukter og ganske snadder å knaske på.

Venter i spenning på at påskepynten skal bli satt fram. Er nemlig et par gule lodne saker av noen pynteting som jeg ikke rakk å få satt tenna i før de ble pakka bort i fjor. I år slipper de ikke unna ...

Riktig God Påske!

onsdag 25. mars 2015

Kattevask

Så var tida inne for en liten omgang i dusjen igjen. Helt greit å bli dusja. Varmt og deilig. Skulle gjerne vært foruten kattesjampoen, men det er ikke noe stress. Sibirkatter er jo kjent for å like vann, og vi skal visstnok være veldig flinke svømmere også. Har ikke fått testa det ut ennå, men skal vedde på at jeg er flink til det ja.

Nydusja.
Varmt ved ovnen.
Å dusje har et par opplagte haker. Hake nummer 1 er at det er iskaldt å gå ut av dusjen. Hake nummer 2 er at jeg blir nødt til å ta en durabelig omgang med pelsstell etterpå med etterfølgende hårballer. Slitsomt!

Med tre lag pels tar det sin tid å bli tørr så jeg foretrekker helt klart å dusje i sommerhalvåret.
Blir mye hårballer av all denne vaskinga.



Er menneskene mine som maser om denne dusjinga. De påstår at jeg ikke vasker meg nok. Hørt på makan. Det er helt tydelig at de ikke følger godt nok med!!
Se der ja, pledd er godt for en frossen katteskrott.



tirsdag 3. mars 2015

Tova ull

Det hender at det ene mennesket mitt kjøper ting i tova ull til meg. Små pynteting som hun plasserer rundt omkring i heimen. Meninga er nok at jeg skal finne ut hvor de befinner seg i og med hun gjemmer de litt for meg. I tillegg plasseres de høyere og høyere så det skal bli mer og mer utfordrende for meg å få tak i godsakene.
Den sauen på bildet under her for eksempel var det veldig stas for meg å få has på. Den sto oppe på ei hylle og frista meg i flere uker før jeg fikk satt tenna i den.

Det ene mennesket mitt sendt klagebilde til folk etter at jeg hadde hatt en travel natt med sauen.

Jeg elsker rett og slett å tygge i stykker tova ull! Ei stund nå har det hengt et hjerte på toppen av ei glassdør. Jeg har sirkla rundt nedenfor og fundert på åssen jeg skal klare å få det ned. Eneste muligheten var å hoppe høyt nok, og her om natten klarte jeg det. Jeg rigget meg til og tok et skikkelig hopp. Kjenner det i bakbeina ennå ...

Slitsom natt, men byttet var tatt!
Det fristende hjertet var endelig nedlagt, og jeg kosa meg med å snuse og tygge på det da det ene mennesket mitt plutselig sto der i døråpninga midt på svarte nattan. 
Et stk nedlagt hjerte
Herregud Igor, hva har du gjort, bjeffa ho. Det er pynt, ikke leker! Nytter ikke å pynte opp her i det hele tatt, for du ødelegger jo alt som kommer på innsiden av døren her. Hva er egentlig greia med deg og tovede ting?! 
Ho titta på meg med det trøtte trynet sitt. 
Jeg prøvde å mjaue at alle disse tova tinga hadde de jo kjøpt til meg, og at denne siste fangsten min faktisk var vanskelig å ta. Mennesket burde være stolt av meg som hadde klart å nedfelle det tova hjertet! 
Mennesket sukka dypt, tusla en tur ut på do og inn på soverommet sitt og la seg igjen. 

Ho sa ikke noe mer om hjertet dagen etter. Det ble bare plutselig borte. 
Lurer på om de skal kjøpe noe nytt og plassere et annet sted? Spennende! Jeg er på alerten. Den røde fare hviler aldri på sine laurbær, og så snart lukten av tova ull pirrer neseborene er han på jakt, og han gir seg ikke før byttet er nedlagt og betygd.



søndag 15. februar 2015

Introdusering av ny katt sier du??!!

Forrige helg ble reisekassa mi tatt frem. Jeg labba tilfreds inn og lurte på hva som nå skulle skje. Jeg ble bært ned i bilen, så dro vi avgårde. Jøss, fremme alt? Vi kjørte bare noen hundre meter jo. Hmm ...hva skjer a? Ut av bilen, inn en dør, opp en trapp og inn en dør til. Sniff-sniff, kjenner igjen lukta. Hmm, har hatt et ukjent teppe liggende ei uke hjemme nå, og menneskene mine har gnidd det både her og der på de fleste av mine faste gni-plasser. Kjente igjen lukta ja, og hørte noe hvesing også. Her var det en annen katt!
Jeg fikk gå ut av reisekassa mi og inn i en ny og større fremmed en. Bra plass i kassa, og pleddet mitt som forsvant for ei uke siden lå der inne. Jeg hørte en lyd og så henne. Ei jentekatt, det kjente jeg på lukta. Grå og hvit, lang pels og søt å se på. Ho lå i hula si på klatrestativet og skula på meg. Jeg forholdt meg rolig. 
Menneskene ble ivrige. De lukka opp døra til kassa jeg satt i. Takk for det, tenkte jeg og spankulerte freidig ut med halen rett til værs. Snusa litt rundt, lata som jeg ikke så hokatta og satte i vei mot matskåla hennes. Da satte hun ned labben og sa i fra med et skikkelig hves. Jøss da, tenkte jeg og hveste tilbake. Hvis det er sånn du vil ha det så. Det ene mennesket mitt bærte meg unna og matmora til hokatta tok bort maten hennes. Jaja, ble ikke noe mat på meg da med andre ord. Tok meg en tur ut i sandkassa til frøkna. Helt grei lukt. Våga meg inn i stua igjen og helt bort til matta der maten hennes hadde stått. Ho befant seg kun en halv meter unna nå. Blikka våre møttes, og vi var i gang med "snakkinga" vår igjen. Ikke noe hvesing denne gang, kun dyp rumling nede i fra magen et sted, og noen svake dempa, men bestemte mjau. 
Hokatta lukka øya og lata som om hun sov, det samme gjorde jeg. Snudde meg med ryggen halvveis til henne, blotta magen og vendte hodet bort. Sånn lå jeg en liten stund til menneskene mine bestemte seg for at nå var besøket over for denne gang. Vi hadde vært der 1 time allerede. 

Fin stor kasse jeg hadde fått meg, trodde jeg ...
Vel hjemme viste det seg at de hadde tatt med den store kassa. Så flott, for den likte jeg veldig godt. Stor og fin å ligge i. De plasserte den i stua, jeg tråkka bedagelig inn, la meg godt til rette og sovna momentant.

Når jeg våkna opp i dag var menneskene usedvanlig aktive. De støvsugde og lagde kaffe. Jeg forsto med en gang at det var besøk på gang. Spennende! Ding-dong, der ringte det i calling-anlegget ja. Jeg trava forventningsfullt mellom kjøkkenvindu og utgangsdør for å se hvem det var. 
Plutselig åpna døra seg og der var den hokatta IGJEN. Gjett om jeg reagerte. Blåste meg opp så godt det var mulig, hveste og knurra faretruende fra det dypeste dyp i magen et sted. Her var det ingen nåde. At jeg tar meg en liten tur til henne er greit, men at ho er så freidig å komme hit til mitt lille krypinn er nå en helt annen sak. Respektløst! Her er det nemlig jeg som er sjefen, og det skal jeg jaggu meg la henne forstå! 
Uff a meg da, hørte jeg menneskene klage. Så plirte de med øynene og lo litt seg imellom. Dumme mennesker! Bra de har meg som ser alvoret i dette. Noen må jo beskytte territoriet! Jeg må innrømme at jeg ble litt stressa. Tenkte på maten min, dokassa mi, rotta mi, hula mi oppå skapet, klatrestativet, stolen min og rett og slett hele greia med mennesker og det hele. Mitt, mitt, mitt ... 
Ingen skal komme her og komme her ...

Hokatta viste seg å hete Bella og menneskene mine sa at hun var en nydelig Maine Coon. Vakker jente. Åhh, hun er så fin, sa de og sendte henne gode blikk.  
Bella gjorde seg til i kassa si.
Bella satt så søt som bare det inni kassa si og gjorde seg til. Mjaua som en kattunge, og ville ut og se seg om. Jeg for min del var VELDIG skeptisk! Matmora til Bella tok i døra til kattekassa for å slippe henne ut, men jeg ante uråd med et samme og knurra dypt og intenst. Døra ble kjapt lukka igjen. Bra! Jeg lå rett utenfor døra og vakta. Ville ikke ha godbiter 
engang. Bella på sin side spiste godbiter som bare det. Hmf, gjøre seg til for MINE mennesker på den måten a gitt. 

Etter en stund tok de Bella ut av kassa mens jeg var i et annet rom. Så henta de meg og satte meg inn i stedet. Bella sprang flat rundt. Så ut som om hun prøvde å finne en utgang så hun kunne rømme. Menneskene ble enige om at det nok var litt mye på en gang for henne. Hannkatten var jo litt dominerende, ble det sagt. Ja det stemmer, tenkte jeg stolt.

Stor fin kasse å hvile seg i.
Bella ble satt inn i reisekassa si og jeg hørte menneskene diskutere om den store flotte kassa som jeg lå i skulle bli med tilbake til Bella og matmora hennes igjen. Hæ, den er jo min, tenkte jeg! Menneskene mine åpna døra til den store reisekassa og ba meg gå ut. Ikke snakk om, her skulle jeg ligge. Kassa var min nå. Er dere stokk dumme eller, tenkte jeg. Menneskene lo og skravla om at det kanskje var derfor jeg hadde vært så sinna. Han mener at kassa er hans, sa de og rista smilende på hodene sine. Jeg ble bært ut av kassa og matmora til Bella tok med seg den store fine reisekassa som jeg hadde sovet fast i hele den siste uka siden den kom i hus. 

Å vokte territoriet sitt tar på ...
Puhh, der var Bella borte. Jeg hadde vunnet. Mitt rike var fortsatt intakt takket være meg. Tar på for en innekatt detta her. Hoppa fornøyd og gjennomsliten opp i stolen min, rigga meg til for en liten lur mens jeg hørte menneskene mumle noe sånt som at de gledet seg til neste uke når Bella kom tilbake. Er greit at hun kommer hit neste gang også i og med Igor var så bestemt i dag, sa de. Vi får håpe de venner seg til hverandre etterhvert, sukket de og smilte.

Zzzzzh ...
NO WAY, tenkte jeg og sovna ...


torsdag 12. februar 2015

Blomsterpotter og annet dilldall til besvær

Hver morning åpner det ene mennesket mitt vinduer rundt omkring i heimen for å lufte litt. En riktig fin vane som jeg setter stor pris på. Hver morgen hopper jeg derfor opp på kjøkkenbordet for å sjekke ståa ute og trekke inn litt frisk morgenluft.
Så også i dag. Jeg hoppet morgentrøtt opp og snuste ivrig ut av vinduet mitt. Brått var det noe som fanget oppmerksomheten min, og ei potte med blomst og det hele deiset i gulvet.

Det var ei potte mindre i vinduet.

 
Ei potte her, og ei potte der ...
Mennesket kom ilende til og satte øynene i meg. Hmf, sett på makan. Er det noen som skulle ha rett til å sette øynene i noen så burde det vel i sannhetens navn vært meg, noe jeg også gjorde! Jeg mjaua et høyt mjau for å sette mennesket litt på plass samtidig som jeg skakket lett på hodet. Deretter hoppet jeg ned og snuste litt på blomsten der den lå på gulvet. Vinduer er til for å se ut av ...

Når skal disse enfoldige menneskene lære??! 


Ikke mye å ta vare på her nei. :)

Nei,til dilldall i vindusposter!

mandag 9. februar 2015

Mjau på deg!

Mitt navn er Igor. Her er et bilde av meg som ble tatt for et par dager siden. Jeg lever stort sett et stille og rolig liv som innekatt så denne bloggen kan umulig bli noe særlig spennende ...


Ps Sitter og ser på bildet av meg selv nå og må bare konstantere at jeg ser ganske så kjekk ut! ;D
Ha en fin uke. :)