Hver morning åpner det ene mennesket mitt vinduer rundt omkring i heimen for å lufte litt. En riktig fin vane som jeg setter stor pris på. Hver morgen hopper jeg derfor opp på kjøkkenbordet for å sjekke ståa ute og trekke inn litt frisk morgenluft.
Så også i dag. Jeg hoppet morgentrøtt opp og snuste ivrig ut av vinduet mitt. Brått var det noe som fanget oppmerksomheten min, og ei potte med blomst og det hele deiset i gulvet.
 |
| Det var ei potte mindre i vinduet. |
 |
| Ei potte her, og ei potte der ... |
Mennesket kom ilende til og satte øynene i meg. Hmf, sett på makan. Er det noen som skulle ha rett til å sette øynene i noen så burde det vel i sannhetens navn vært meg, noe jeg også gjorde! Jeg mjaua et høyt mjau for å sette mennesket litt på plass samtidig som jeg skakket lett på hodet. Deretter hoppet jeg ned og snuste litt på blomsten der den lå på gulvet. Vinduer er til for å se ut av ...
Når skal disse enfoldige menneskene lære??!
 |
| Ikke mye å ta vare på her nei. :) |
 |
| Nei,til dilldall i vindusposter! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar